Pseudonymet Baroch Tendler har skrevet en actionfylt roman fra et ungdomsmiljø på Grønland i Oslo.

Johan Frantsen kommer av taterslekt og har venner fra ulike etniske grupperinger. Han går i 10 klasse på Grønland ungdomskole. Miljøet på skolen er rått og lærerne har tøffe dager.  Godt da at det på denne skolen finnes en vaktmester  ved navn Ib.  Han er knutepunktet og samlingspunktet og skolens varme hjerte – raus, rettferdig og dansk!

I klassen til Johan går også Mounir fra Palestina. En dag blir moren hans funnet drept og faren er forsvunnet. Avisene slår saken opp med de feteste typene – og konklusjon blir raskt æresdrap og hevnaksjoner i muslimsk miljø. De henger ut faren som drapsmannen – men er det virkelig slik?

Mounir får bo en periode hos Johan. Det er vanskelig å trøste en som har opplevd noe så ufattelig tragisk. Men Johan og hans gode venn Qasim står på og støtter opp om kopmisen. Johan skjønner etter hvert at han har sterkere følelser for Mounir enn bare vennskaplige.  Hans gryende homofile følelser er godt skildret.

Dette er en bok som er innom de fleste temaer! Det finnes ikke dødpunkter her! Dette kunne lett blitt hesblesende og oppstyltet, men det blir aldri det. Den anonyme debutanten Baroch Tendler skriver godt. Det hele framstår som både engasjerende og empatisk og en del fordommer blir haselert over og medienes håndtering av denne typen saker blir slaktet.

Det er ikke vanskelig å anbefale denne boken!

Fifa 09

Fifa 10-finalen var rett og slett ulidelig spennende og ble til slutt vunnet av Torun (til venstre på bildet) på golden goal i andre ekstraomgang! Han utmerket seg også med å vise særdeldes god sportsånd. Til høyre ser vi finalist Vetle.

Trackmania

OK, vi innrømmer det – banen vi lagde var hakket for vanskelig. Men Aleksander vant likevel, på en alldeles hederlig tid. Gratulerer!

U-Sing

U-sing ble vunnet av Emile, som stakk av med kopi av spillet.

Wii Sports Resort- Bueskyting

Tobias vant bueskytekonkurransen og fikk ta med seg en Nintendo DSi hjem. Heldiggris!

Guitar Hero

Tobias eide alle konkurrentene i Guitar Hero og stakk av med Clone Wars til Xbox 360.

Her er en video av den offisielle Trackmania-banen til Spillnatt Høst 09. Banen kan lastes ned her snart, i mellomtiden kan du se på videoen hvordan du kjører den. Det blir selvsagt mulig å øve seg før selve konkurransen tar til ved midnatt.

Akkurat nå virker ikke embedding hos meg. Grrrrrrr! Men nå virker det. Yay!

U-sing Kl 20.00

Fifa 10 Kl 20.00

Bomberman Kl 20.30

Wii Sports Resorts (Bueskyting) Kl 21.00

Burnout Revenge 22.00

Sing Star 23.00

Guitar Hero Kl 00.00

Trackmania Kl 00.00

DJ Hero 01.00

Premiene til Spillnatt begynner å strømme inn fra snille snille leverandører og butikker.

Et lite utvalg av premiene til Spillnatt

Vi har dessuten fått tilsendt to rykende ferske spill som vi skal konkurrere i:

Dj Hero

U-sing
U-sing er Nintendos svar på Singstar så her er det karaoke som gjelder.
Spillet er ikke sluppet i Norge ennå, men vi har vært så heldige å fått kloa i 5 eksemplarer.
Det vil bli mulig å vinne spillet.

Her er en liten video med de siste spillene vi har fått inn. To nye DS-spill, to PS3-spill og ett Xbox 360-spill. Du kan spille dem på tirsdagsspillinga (DS-spillene), på  Spillnatt (alle) eller bare stikke innom i åpningstiden (Xbox 360 og PS3-spill).

Fortsatt billetter igjen! Ikke tid til å hente skjema? Da kan du laste det ned her.

EDIT 1: Billettsalget går jevnt og trutt. Ingen grunn til å nøle – det blir utsolgt i år også! Husk at datoen er fredag 13. (ikke 14. som det dessverre står i programmet).  Burde være lett å huske. Spre videre folkens!

EDIT 2: Vi har dessverre ikke mulighet til å ta imot bestillinger via mail. Man må møte opp i biblioteket, levere skjema og betale i barneavdelingen på forhånd.  Vi tar både kort og kontant.  Er du under 15 må du ha underskrift fra foresatte.

EDIT 3: Spørsmål om Spillnatt? Send en mail til oyvsva[ætt]drmk.no eller jonarn[ætt]drmk.no eller ta det i kommentarfeltet.

EDIT 4: Vi har 40 billetter igjen!

Ill. Nickan Jonasson

Dette har jeg tenkt på lenge. Helt siden 2000 og fram til nå har jeg hørt på færre og færre album for hvert år – og flere og flere band og enkeltlåter. Ikke minst gjelder det etter at jeg fikk Spotify, som gir meg seks millioner spor (!) på fingertuppene. Hvem har tålmodighet til å høre gjennom en hel plate da?

Ikke jeg. Det blir i alle fall sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang jeg tar meg bryet.  Til og med artister jeg er glad i – og som jeg vet gir ut jevnt over bra plater – blir skjøvet ned i køen og erstattet med iørefallende enkeltlåter fra kjente og ukjente indieartister.

Personlig har jeg aldri sett på det som et stort problem. Årsaken til at jeg hører mye på singler er jo at jeg da slipper å høre på masse fyllstoff. Og skal man være ærlig så er det sjelden at en plate ikke har minst 3-4 såkalte «fillers». Hvorfor skal man høre på dårlig musikk når en popplate tross alt sjeldent er noe annet enn en samling sanger av en og samme artist?

Samtidig er det jo noe litt lettvint og flyktig over det, gleden ved å høre en god plata tjue ganger på kort tid og bli glad i hver detalj i en virkelig god skive – den følelsen er nå nesten helt borte. Samtidig erfarer man jo at en go’låt ikke er go’ særlig lenge før rastløsheten krever at man finner noe nytt.

Skribenten Billy Rimgard skriver litt om dette i artikkelen «Med rastlösheten som bränsle» i høstens utgave av det glimrende svenske musikkbladet Sonic. (Artikkelen finnes ikke på nett, men vi har Sonic i papirform i musikkavdelingen.)  Han refererer blant annet til boken «And Then There’s This» av nettguruen Bill Wasik (bestilt fra Amazon) og han intervjuer en del svenske artister om dette fenomenet.

En glimrende og ærlig artikkel som setter ord på mye av det jeg har tenkt sånn halvveis før. Noen synspunkter?

Bonus 1: En Youtube-video med Bill Wasik der han snakker om boken.

(Illustrasjon: faksimilie fra Sonic Music Magazine)

«Beat Street» er hiphopfilmen du bare må ha sett – om du så  bare har minimal  interesse for hiphop og rap-kultur. Den kom som en kule på kinoene i 1984 og blir fortsatt regnet som selve «standarverket» blant alle tiders hiphopfilmer. Handlingen? Tja, husker ikke så nøye, lenge siden jeg så den, men rent handlingsmessig skiller den seg ikke nevneverdig ut blant ungdomsfilmer fra 80-tallet.

Her er det definitivt musikken og dansen som er hovedgrunnene for å se filmen – som forøvrig er både klassisk og underholdende. Filmen representerer i det hele tatt alt som var og er bra med hiphopkultur – rap, elektro, graffiti og ikke minst hardtslående breakdance. Man trenger ikke være nostalgisk for å ta inn over seg denne lille minigenistreken av en film.

Du finner filmen på hylla i Popkult, eller du kan reservere den her.

Møt de to monsterjegerne Falstaff og Ridley og følg dem gjennom mørke skoger og gamle jaktslott på stadig jakt etter skrømt og spøkelser. De to blir guidet av et spøkelse ved navn Willhelm Lear og drar fra kirkegård til kirkegård for å sette ting, tang og zombier på plass, gjerne på temmelig ukonvensjonelle måter og med tørrvittig britisk humor som siste skanse mot jævelskapen.

«The Unearthed Cemetery Blues» er en samling bestående av diverse tidligere utgitte hefter, samt noen korte uutgitte historier som til sammen utgjør en hel bok. De komprimerte og effektivt fortalte fortellingene om de to forfyllete (men definitivt stoiske) antiheltene er preget av klassisk horrorstemning som henter mye fra amerikansk b-film fra midten av forrige århundre. Tegnestilen er ganske sær- og sikkert ikke for alle; mørk og utflytende og med mye bruk av noirskygger og klassisk skrekkstaffasje. Personlig synes jeg det passer materialet som hånd i hanske.

Serien blander halvrealistiske karakterer med mer karikerte typer der spesielt hovedpersonene trer fram som komiske – selv om det må innrømmes at de sjeldent er direkte morsomme. Jeg synes stemningen og selve historiene er det beste her, ikke humoren som jeg sjelden fant direkte lattervekkennde, selv om et komisk bakteppe fungerer helt greit i sammenhengen.

Hvis du stadig ikke er helt ferdig med skrekk etter Halloween er det ingen dum ide å sjekke ut «The Unearthed Cemetery Blues».

Sjekk utlånsstatus og reserver denne tegneserien.

Her er en film med noen av våre anbefalte titler i anledning årets Halloween (obs! Inneholder sterke scener, vi kødder ikke)! Du kan søke dem opp og reservere dem her. Sjekk også utstillingen vår i Popkult!

Konkurranse: Klarer du å gjette hvilken kjent horrorfilm vi sikter til mot slutten av snutten? Send svaret med navn, adresse og mobilnr til oyvsva[alfakrøll]drmk.no senest 6. november og  vinn pop-up-spillet «Spooky Castle». OPPDATERT: Vinneren er trukket. Gratulerer til Lone Aadnekvam!

Ha en helt forferdelig, grusom, vansmektende og forbannet Halloween…