Tittel: «Pushwagners Soft City»
Forfatter: Hariton Pushwagner (Terje Brofos)
Antall sider: Ca 150
År: 2008
Det er Pushwagners år i år, og det er jammen fortjent etter en turbulent tid i kunstnerens liv. Ikke bare er han utstilt på Høstutstillingen – han er også aktuell med det som kanskje er hans hovedverk, tegneserieromaen «Pushwagners Soft City» som her foreligger for første gang utenfor kunstgalleriene og mellom to permer etter bortimot førti år, deriblant tjue år på ukjent sted før de dukket opp igjen i 2002.
Selv om dette verket vaker i grenselandet mellom tegneserie og kunst er det ikke vanskelig å forstå budskapet og meningen bak de naive tegningene og det sparsommelige forstokkede engelske språket som preger serien. Fremmedgjortheten og de robotaktige maskinelt handlende menneskene kjenner man lett igjen som popkulturelle karikaturer på de konforme massene og de som hersker over dem. En referanse her kan i for eksempel være filmen «The Wall» av Parker/Pink Floyd, men Pushwagner klarer om mulig å gjøre det enda mer tidløst og poengtert.
«Pushwagners Soft City» i bokform er en begivenhet i et bittelite tegneserieland som Norge – en utgivelse som overstiger alt som har med Smørbukk og Pondus når det gjelder substans og kvalitet. Få mennsker kommer til å lese Pondus i 2108, men «Pushwagners Soft City» vil sannsynligvis fortsatt være der – men forhåpentligvis ikke som et frampek på hvorden det gikk med oss.
Sjekk utlånsstatus og reserver denne boken på drammensbiblioteket.no
2 kommentarer
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Jeg sitter igjen med følelsen av at Soft City er fryktelig lik deler av Dr. Fantastisk. Er det bare meg?
Har ikke lest den og kan ikke uttale meg. Kanskje noen av mine kollegaer har? Men den høres fin ut, jeg skal sjekke ut og eventuelt komme tilbake til den senere.