Tittel: «Revolver – en skarpladd plateguide til rockhistorien»
Forfatter: Asbjørn Bakke
Antall sider: 663
År: 2007
Asbjørn Bakke har med denne kampesteinen levert en plateguide det virkelig er verdt å lese. Foredlet fram av 35 år som rockkritiker og redaktør i blant annet Nye Takter har han ført i pennen en mastodont for både platesamlere og andre interesserte som fungerer både som oppslagsverk og perm-til-perm-lesning.
Heller enn å kun gyve løs på tørre fakta og kjedelige biografier fokuserer han vel så mye på sine personlige oppfatninger om musikk. Og godt er det! For dette er først og fremst Bakkes subjektive guide til rockhistorien på plate – og må følgelig ikke ansees som en rent faktaorientert verk. Med både kunnskap og fartstid i bagasjen er han ikke redd for å mene ting om artistens utgivelser som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med allmuens syn. Samtidig har han tatt med rikelig av faktaopplysninger og kuriosa sett med norske øyne – her dukker det opp mye snadder i form av memorbilia og faksimiler fra den tidligere så vitale norske rockpressen.
Av og til hender det nok at det stikker litt i et musikkelskende hjerte – særlig når noen av ens egne favoritter sables ned av en tidvis ugjestmildt Bakke. Men det er jo litt gøy også – det er jo tross alt morsommere å sammenligne egne oppfatninger enn å snusfornuftig påpeke hvem som omkom av hvilken overdose i hvilken flystyrt og hvem som vasket sokkene på David Bowies turne i seksogsytti (det var forøvrig Rudolf F. Baxter, f. 5. mai 1947 i Kent, legendarisk sokkeroadie på samtlige Bowie-turn… neida, jeg bare tuller).
Vanvittige 1781 plater er omtalt og vurdert – noe som tilsvarer bortimot tre års arbeid. En lett jobb sier du? Da må du ikke glemme at få artister med litt fartstid er feilfrie. Skal man skrive om hele diskografier må man også ta med rockens skrekkøgler i form av «Metal Machine Music» av Lou Reed, «Saved» av Bob Dylan og «Everybody’s Rockin’» av Neil Young. Det er også imponerende at han makter å skrive levende også om de utallige soundtrackene som Elvis Presley sang inn på samlebånd på sekstitallet (Bakke gir så og si alle terningkast én – sikkert fortjent, men det får jeg gudsjelov aldri vite sikkert!).
Brorparten av boken består av omtaler av komplette diskografier av kjente og anerkjente artister som favner et bredt spekter av sjangre, fra Metallica til Public Enemy til ZZ Top og The Cure – alt beskrevet med stor grad av presisjon når det trengs og subjektiv synsing når dét passer seg. På en måte er altså utvalget nokså objektivt, i den forstand at det ikke mangler så veldig mange store og anerkjente artister her. Kanskje man kunne ønsket seg noen flere av forfatterens ner obskure favorittartister også – bare sånn for å gjøre det hakket mer personlig og litt mer spennende.
Som plaster på såret fyller han opp med noen hundre plater i bokens andre del som av ulike årsaker ikke er knyttet opp mot komplette diskografier. Her finner vi også en del ferskere artister som ganske sikkert har skrevet seg inn for ettertiden, som for eksempel Arcade Fire.
Det store ankepunktet, som andre også har påpekt, er den nesten totale mangelen på norske artister. Her finner man lite om Delillos, DumDum Boys og Motorpsycho for eksempel. Jeg håper det er med vilje – for det kan jo være at det kommer en bok til med norsk fokus fra mannens hånd? Jeg håper det i alle fall. Dette er uansett bortimot det viktigste som er skrevet om rock av en norsk forfatter noensinne og bør følgelig leses av alle litt over gjennomsnittet musikkinteresserte.
Her er et tett-på-nett-intervju Bakke gjorde i forbindelse med utgivelsen.
Sjekk utlånsstatus og reserver denne boken på drammensbiblioteket.no
No Comments Yet
Ingen kommentarer ennå
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
