Format: CD
Artist: Håkan Hellström (MySpace)
Tittel: «För Sent För Edelweiss»
År: 2008
Så er han tilbake, den elskelige svensken som idet han gir ut sin femte plate plasserer seg like godt inn som indiekid på klubbene som en elskelig mammagutt på «Allsang på Skansen». For de av oss som opplevde han på 2002-turneen, foreviget på konsert-DVD’en «Explodera Batteria», vil han alltid ha en plass i våre hjerter med en konsertrekke som knapt noen artist har gjort han etter.
Ved forrige korsvei («Ett Kolikbarns Bekännelser», 2005) var han imidlertid mer drømmende og fabulerende enn aktivt utagerende – sannsynligvis et sunt og naturlig comedown etter en sinnssyk tid og i anslaget på et langt roligere familieliv. På «För Sent För Edelweiss» fortsetter han delvis der han slapp, men legger til noen c-momenter fra et vel 30-årig liv som musiker og musikkelsker.
Om Hellström aldri har vært direkte farlig, så har han alltid vært mystisk og vanskelig å få fatt på – en lettere tilsynelatende mistilpasset figur med et enormt låtskrivertalent som knapt kunne finne veien for bare riktige akkorder. Svenskene har tradisjon for slike musikalske trollmenn som lever hardt. Men der Bellman, Lundell og Vreeswijk gikk på snørra stoppet Hellström lenge før det ble triste kapitler i en i overkant dramatisk biografi.
Istedenfor har han redefinert seg som både tekstforfatter og musiker og bevist at det folkelige kan gå hånd i hånd med kvalitet. For han er definitivt blitt mer folkelig, men uten å gi slipp på sin kompromissløse stil og definitivt med sin Hellstömske karakter inntakt – alltid i en evig søken etter sannheten om havet, kjærligheten og døden. Sånn sett er han kanskje mer en Taube. Eller så ønsker han at vi skal se han slik – ikke godt å si.
«Du säger har du tändsticker, ja tillräckligt om, du vill bränna ner Stockholm.
Och har du vin och sprit så att det räcker, att få hela fjärden, full av sorger.
Allt är för sent, för sent för vind, för sent för kärlek, ren som snö.
Inatt finns ingen väg tillbaks, ingen alls»
De store musikalske faktene er der i mindre grad, men de store ordene fra tittelsporet avslører at poeten med vyene ikke er borte. Kun noen ytterst få av oss har rygg til å bære slike tekster – Hellström er en av dem. Og ved å lytte nærmere etter på dem forstår man at han faktisk har maktet det atter en gang – å levere fra seg et varig byggverk av en plate.
Hans univers tåler fortsatt både både smektende strykere og låtstrukturer som egentlig tilhører en annen tid og helt andre artister. Det kan lett sees på som tilbakeskuende og gammelmodig, men ingen av oss blir yngre og raus stjeling er fortsatt popmusikkens aller edleste kunst.
Det er den foreløpig vanskeligst tilgjengelige Hellström-platen som ligger i spilleren denne gangen. Men ettertiden kan utmerket godt komme til å peke på den som den beste, den er i alle fall oppsummerende både når det kommer til mannens musikalske røtter og artistiske historie. Den ville sambaen og den dumdristige desperasjonen er byttet ut til fordel for velklingende softrock og vestkystfeeling. Vanviddet og de musikalske fallskjermhoppene er byttet ut med fornuft og substans – antagelig for alltid.
Men pass på – en Hellströmsk versjon av «Den Vassa Eggen» kan ligge like om hjørnet – og da kan allsangen på Skansen fort bli et blågult mareritt vi kanpt aner konturene av. Eller han kan fortsette å kle seg i hvit dress og synge duetter med den svenske bugg-eliten. Den som lever får se.
Sjekk utlånsstatus og reserver denne platen på drammensbiblioteket.no
No Comments Yet
Ingen kommentarer ennå
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
